Når Leander kom til oss..

Vi mødre og gravide har gjerne en ting til felles- vi elsker fødselshistorier! Vi leser om de, vi skriver om de og vi snakker om de. Litt rart på en måte, for det er jo helt vanlig og noe som skjer hver dag. Men på en annen måte ikke, for det er jo helt fantastisk! :) Tenkte derfor jeg ville fortelle om da minsten kom til verden, for dere som er spesielt interesserte i sånne ting ;) Denne fødselen ble litt annerledes enn det jeg trodde den kom til å bli. Første fødsel er jo alltid litt spesiell, men de fire neste var så og si veldig like. Som regel har de startet 2-3 dager over termin, med uregelmessigheter rier hele dagen. Ikke veldig vonde men alikevel veldig effektive. Det vil si at når fødselen Starter sånn skikkelig (altså, når man vifter bort mannen når han snakker, eller man står og puster seg gjennom riene bøyd over kjøkkenbenken) så går det ikke lange tiden før vi har babyen vår i armene. Drømmefødsler! Siden nr to kom har vi ikke vært lenger enn 30 min på sykehuset før babyen har kommet.. Denne gangen skulle det bli litt annerledes men jeg hadde alikevel en god fødsel. Terminen var 10 Juli. På storebror sin fødselsdag. Åh, som vi ønsket han skulle komme da! :) Men denne karen hadde det ikke travelt, 12 dager over termin satt fødselen endelig i gang. Noen timer før jeg skulle settes i gang. Ventetiden gikk faktisk veldig bra, sommervarmen taklet jeg fint, det var heller tanken på å settes i gang som skremte meg. Dagen før skjønte jeg alikevel at det var noe på gang. Jeg fikk timene til å gå sammen med gode venner, og etterhvert som kvelden nærmet seg, og riene kom når jeg begynte å le(!!) så skjønte jeg det var på tide å komme meg hjem. Hjemme i sofakroken dabber de imidlertid av, så jeg bestemmer meg for å ta natta. Våkner innimellom av rier, men sovner igjen. Klokken 04 kommer det et voldsomt tak som får meg til å bråvåkne, og jeg puster meg gjennom to til. Kjenner igjen riene fra den siste fasen i fødselen og blir litt redd, siden det alltid har gått så kjapt før. Vekker mannen, får barnevektene inn i stua og reiser av gårde. På bilturen: ingen rier. På parkeringsplassen på sykehuset: ingen rier. På enda en biltur: ingen rier..Jeg blir oppgitt og sur på meg selv, for at jeg stressa så med å komme av gårde.. Klokken 06 rusler jeg litt motløs inn på sykehuset og beklager litt for at jeg kommer. Men siden jeg skulle settes i gang kl 09 ville det bare være for dumt å dra hjem igjen. En jordmor sjekker meg og jeg har sørgelige 4 cm åpning. Arghh! Blir strippet(tøyd) og etter 30 min begynner det endelig å skje noe. Jeg får en hyggelig svensk jordmor som gjerne vil ta vannet med en gang. Det er noe jeg hadde gruet meg til, for jeg har skjønt at alt kan gå så fort og bli så intenst. De lette effektive riene jeg har hatt de andre gangene glimrer med sitt fravær, istedet har jeg konstante smerter i ryggen. Så utrolig slitsomme og lite effektive rier har jeg aldri vært borte i. Jordmoren råder meg til å ta vannet, og er sikker på at alt går så kjapt og greit. Jeg får nok av masing og rømmer inn på barsel og går ut på verandaen for å få fred ;) men hun finner meg til slutt og står fortsatt på sitt. Etter lokking med lystgass kaster jeg inn håndkledet, og legger resten av fødselen i jordmorens hender. Klokken 9 blir vannet tatt, på 6 cm. Jeg super i meg lystgass under riene, og litt ekstra innimellom når jordmor ikke ser. For. En. Forskjell!! Hipp hurra! Med lystgassen gikk den neste halvtimen unna i en fei, de fire siste cm likeså, og vips var han ute! Sånn ca 09.30 At jeg ikke hørte på jordmoren før! Ut kom han, og superfint var han, med gode 4300 g på kroppen. Litt annerledes fødsel denne gangen, men når jeg tenker meg om går den nok under kategorien drømmefødsel den og :)

Seize the moments

I used to race, I used to hurry, I used to fret and frown and worry, My children thought they had new names– “Hurry Up” and “We’re Gonna Be Late”! Even when we were at home– Laundry, cleaning, answering phone… I never had the extra time To sit and cherish these children of mine.... But in His grace the Lord broke through And I saw everything anew. We have but only a few days here To love and share and pull them near. And while there’re things that must be done, Our lives are like the setting sun. While it's light is burning bright, Before we face, alone, the night, Let’s stop the madness of this race– Let’s take back a slower pace! Look into those grinning faces, Plan your day with lots of spaces, Grab a hand and take a walk, Listen while your children talk, Let them show you childhood things, Take turns laughing on the swing, Snuggle up beside the fire, Kiss the hurt left by a brier, Meet them with a morning smile, Go out and fish a little while. Choose carefully how you spend your time. Don’t wait until you suddenly find The wrenching grief of a heart that aches, Who loved too little and found out too late. ~ Kelly Crawford

Ff

Stor gutt!

Leander, 2 mnd! :) Vi elsker den deilige gutten vår, med gode valker og nydelig smil. En utrolig fin gutt som har det veldig bra og er så snill! (Nå er jo alle babyer snille da, men dere vet hva jeg mener..) Han sover godt om natten bare han får litt dessert i form av mme etter kveldsmaten. Litt ekstra på dagen også, siden jeg ikke har så mye å by på denne gangen. Ellers er han en oppegående kar som er lett å få kontakt med, som smiler,skravler og leker med lekene over vippestolen. En skikkelig go'kar rett og slett! Veldig godt for hu mor :) Dette blir en kort oppdatering siden dataen ikke er i orden og jeg må bruke andre duppeditter. Dessuten har jeg en gjeng som venter på middag ;) Jeg lover et lengre innlegg med bedre kvalitet neste gang! Det var jo denne fødselshistorien også.. :)

Vesle Leander

Her er han, familiens nykomling! Leander heter han, og kom 12 dager på overtid.

Helt perfekt, til å spise opp, vår store stolthet :) I dag er han 3 dager gammel og ser ut til å trives i familien!

Er han ikke fin da…

Fødselshistorie kommer etterhvert for de som vil høre om den!

Men disse dagene skal brukes til noe helt annet enn å sitte på dataen

Fortsatt deilig sommer!

Merethe

Livstegn

 

Hei på dere!

Her kommer et lite livstegn og et bilde av smårollingene på Lillegården :) Kameraet vårt er for tiden ikke helt brukbart, bildene blir uskarpe, så det er blandt annet derfor det er litt stille på bloggen om dagen.

Nå er det en knapp mnd til terminen, og jeg har så smått begynt å ordne litt til veslegutt. Formen er fortsatt veldig fin, og jeg har lite plager. Må bare passe litt på ryggen, ellers går alt så fint :) Mannen min har sliti mye med urinsyregikt de siste mnd, og har knapt kunnet gå til tider. Jeg er så takknemmelig for at jeg får være så frisk i svangerskapet, slik at alt går som det pleier her i huset, sånn nesten iallefall..  Det er ingen selvfølge i det hele tatt, og det takker jeg Gud for, at Han har velsignet meg med så god helse, og ikke  minst, snille og gode barn :)

Jeg har fått vite at det er noen som savner innleggene på bloggen min, det er bare å beklage at det er litt stille her. Mulig det tar seg litt opp igjen om vi får orden på kameraet, og veslegutten vår har kommet. Akkurat nå skal jeg bare nyte deilige sommerdager med gjengen min, og ruge bittelitt til..

So long!

He Already Sees

 

When the storm raged about them
The disciples were afraid
For the waves were high and the ship was tossed
They could not find their way
Then they awoke the master
Saying Lord please save us now
He rebuked the winds and the sea grew calm
And they all wondered how

 

God sees the storm from the other side
He knows the lessons learned
And just beyond the clouds He sees clear skies
He speaks peace to the raging storm when peace could not be found
He already sees the rainbow when we see only clouds

 

Like the man on the sea did
I have called on God in prayer
When it seemed to me all hope was gone and in my deep despair
I remembered what the Lord said when He calmed that troubled sea
And I know once more how He sees the storm
And peace floods over me

 

God sees the storm from the other side
He knows the lessons learned
And just beyond the clouds He sees clear skies
He speaks peace to the raging storm when peace could not be found
He already sees the rainbow when we see only clouds

 

And when the storms of life come crashing in and trouble me
I can feel Gods arms around me and he whispers
Let it be, Let it be

 

Endelig..

 

 

..fikk vi solgt våre gamle spisestuemøbler! To store skap, et bord, åtte stoler og to godstoler i et jafs! Etter jeg ble grådig lei av fargen på møblene, og mannen grådig lei av maset mitt, gikk han til slutt med på å sprøytelakkere de. Men det ble jo dyrere enn dyrest. Også gikk han heldigvis med på å selge det. Og det er jeg så glad for, for vi har mere bruk for en sofa til! Særlig en sånn stilig en som denne! :) Mammsen er rimelig forrnøyd. Nå mangler vi et skap men det får vi ta etterhvert. Jeg bare overser kopper og kar som står stuet bort i det ene hjørnet så lengst ;)

Ellers så har jeg gode dager her hjemme med gjengen min. Jeg har vært plaget med veldig steke kynnere en stund, når jeg stresser. Derfor er jeg sykemeldt for øyeblikket, men regner med at det blir slik ut svangerskapet. Resturantjobben blir nok for krevende for meg nå som jeg har kommet så langt. Uke 29 i dag! :)

 

Også gjør vi vel som nordmenn flest gjør, springer ut så fort sola kommer,(gjerne i lag med noen gode venner) og tenner lys og sørger for litt ekstra kos når vi får nedbør av et eller annet slag..

 

 

 

 

En gråværsdag fant vi frem støvler og besøkte en gård hvor det var kommet lam natten før, og noen små kyllinger hadde klekket ut. Det er godt det ikke skal så mye til eller koste så mye penger for å glede og skape koselige minner for podene! :)

 

 

 

 

Sånn, det var litt forskjellig fra denne kanten, nå skal jeg ned og si god natt til sistemann! Så inntar jeg selv horisontalen like etterpå tenker jeg..

 

 

Ha en god uke!

-Merethe