Alt skal være så riktig!

Det kan begynne alt fra dag en. Når man sitter der i sykehus sengen med et lite rynkete menneske i armene dine. Et lite menneske som DU skal ta vare på og som du skal sørge får de aller beste forutsetningene for at det skal vokse opp frisk og sterk og med sunne verdier. Kjærligheten som bare fyller hele kroppen din, absolutt alle kriker og kroker, den kan ikke beskrives (for noen kommer ikke disse følelsene med en gang, det er helt normalt) Det er jo ikke rart vi vil gjøre alt vi makter for at dette lille vesenet skal ha det best mulig på alle måter?? De aller aller fleste vil gjerne prøve å amme fra begynnelsen av. For noen går det lekende lett, for andre går det overhodet ikke. Jeg har snakket med mange, mange som har grått mange tårer og gått mange runder med seg selv fordi: "alle sier jo at morsmelken er best!" Man er dum om man ikke prøver helt til det absolutt ikke går lenger (les: når man bader i tårer, ser ut som et spøkelse og er helt nervevrak og knekt av at man ikke mester å gi ungen sin mat) Og det er litt av dette det innlegget her handler om. Altså, ikke om morsmelk/MME (fordi morsmelk er sikkert det beste) men om alle velmente råd, presset og den følelsen av å være en skikkelig dårlig mor. Personlig har jeg ikke hatt noen store problemer den veien. Jeg har alltid kjørt mitt eget løp og gjort det jeg synes var best der og da. Men jeg har vært i kontakt med mange nybakte mødre som har kjent på dette presset. Jeg vil tørre å påstå at det aldri har florert så mange skriverier og artikler om hva som er best for barnet ditt. Vi svømmer i temaer! Morsmelk/MME, hjemmelaget/ferdig grøtpulver, samsoving/soving alene, bysses i søvn/ sovne på egenhånd, Tøybleier, bæresjal, mestring, læring, motivasjon, aktiviteter, også det som virkelig er i ilden om dagen: barnehage/ikke barnehage. Phu! Alt dette og mere til kan få en stakkars mor til å få helt vondt i magen. Jeg skal ikke skrive personlig hva jeg mener om hvert tema, men har lyst til å ta for meg et par ting. Tilbake til ammingen.Altså, for noen går det lekende lett, for andre går det simpelthen ikke. Jeg synes ikke man skal gi opp for lett. Man kan godt ta i mot rådene fra barnepleieren og råd fra helsestasjonen. Men man skal ikke prøve så lenge at man knekker helt sammen fordi andre synes morsmelk er best for barnet! Du skal gjøre det som er best for deg! Den første tiden som skal gå med til å knytte bånd og bli kjent med barnet kan jo bli helt ødelagit om man sitter der fortvilet for at man ikke lykkes. Jeg har alltid ammet mine barn opp til ca 7 mnd alder. Så kom Leander.. Stor gutt, og med behov for litt ekstra. Så han fikk Litt MME i tillegg. Pjokken sov gjennom hele natten. Helsesøster sa at om jeg begynte å vekke han hver tredje time ville kanskje melkeproduksjonen gå opp. "Synes du jeg skal gjøre det?" Spurte jeg.. Begynne å tukle med den fine rytmen han er i? Jeg fikk beskjed om å lytte til meg selv. (Men hun hadde nok fortsatt å gitt tillegg, slik at vi kunne sove godt om natten. Jeg elsker den helsesøstra! ;)) Om jeg hadde sittet der som nybakt mor, kanskje for første gang, litt usikker og i tvil og kanskje med en helsesøster med andre meninger, så kan det være at alt av rutiner og masse deilig søvn hadde gått rett i vasken. Jeg er glad for at jeg gjorde som jeg gjorde! Når han var 4 mnd var det helt tomt for melk, men det var ikke noe nederlag. Greit, han har kanskje blitt litt rund av denne erstatningen, men vi fikk en fantastisk barselperiode! :) Jeg bøyer meg i støvet for de som ikke har mye melk men som ikke gir opp og som bruker det de har av energi og krefter for at babyen skal få nok. Men jeg orket det ikke. Mammaer som sliter med amming: lytt til dere selv! Nå er det hjemmelaget grøt som er i vinden. Jeg er 100% sikker på at det er absolutt det beste. Men det letteste for meg er å kjøpe ferdig grøtpulver. Den inneholder sikkert noe som ikke barnet skal ha, men jeg prøver å ta den som jeg synes ser sunnest ut ;) Jeg skal sjekke opp den som finnes i Sverige som skal være nokså bra! Det er ikke mange mnd han skal ha grøt uansett. Snart er det brød og middag som gjelder, og jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for å gi han grøtpulver litt. Jeg synes det er imponerende med mammaer som har tid og lyst til å gi barnet hjemmelaget grøt. Til mammaen som ikke har ork til det: Det går fint! :) For ei stund siden var det veldig mye snakk om samsoving. Jeg trodde faktisk samsoving var kun når barnet lå i sengen til mor og far, men fikk senere vite at samsoving også er når barnet sover i egen seng men på samme rom. (Hurra: jeg har gjort noe skikkelig riktig!) men om man ser bort i fra den delen, så handlet diskusjonene mye rundt det om barnet får lov å sove i sengen til mor og far eller ikke. De fleste artikler og diskusjonene mellom engasjerte mammaer viste tydelig et JA! Stakkars barn om det ikke får lov til det! Vel, jeg takler det ikke. De første to ukene, ja. Men så holder det for min del. Ungen leter etter brystet i søvne, jeg er livredd for å legge meg over babyen( ja, jeg vet man får forlenger men det er måte på hvor mye man skal invistere i babyutstyr) gubben sover dårlig og man våkner opp med en gang babyen gjør noen reflekser i søvne. Så her sover alle barna i hver sin seng, dobbeltsengen er for mor og far. Jeg er sikker på at en finger over nesetippen til babyen er like så kjærlig som å ligge med brystet ute halve natten. sånn satt helt på spissen. Noen får store øyne når jeg sier jeg ikke takler masse unger i senga om natten ( om morninger er det veldig koselig forresten) Det er nesten så de synes synd på barna våre! :D de må gjerne få ligge på madrass ved siden av oss hvis de vil, men det spør de bare om hvis de er skikkelig syke. Og når far er på tur, da er det lov å sove på rundgang på hans side! :) Men nei, ingen barn imellom, over og under oss. Det er sikkert kjempekoselig for noen. For oss, ikke nødvendig.. Jeg drister meg til å nevne om det er derfor ungene her sover så godt om natten? For at de sover i sin egen seng og har gjort det siden de var bittesmå? Jeg vet ikke..jeg bare vet det er helt riktig for oss. Det finnes veldig mange meninger om det å bysse barnet i søvn, eller la det få ligge å sutre litt. Jeg vet jeg beveger meg ut på farlig farvann når jeg sier at innen barnet er 6 mnd (minst!!) må det ha lært å sovne av seg selv. Jeg står fortsatt fast på det jeg gjorde en gang jeg utvekslet meninger om dette på nettet. Jeg opplever faktisk barnet som trøtt når det sutrer. Mett på stimuli, mett på bæring, mett på nussing. Jeg er faktisk uenig med noen av "ekspertene" som sier at barnet gråter fordi det vil ha enda mere nærkontakt. Jeg tror gråt er et tegn på at barnet er trøtt og slitent. Det kan være vanskelig å finne roen med en gang, og Leander får gjerne lov å ligge å sutre litt. Ikke skrike, men sutre, om han vil det :) større barn som hyler er et helt annet tema, og det tar jeg ikke nå.. Mammaer som har sengen full av små barneføtter hele natten: kjempekoselig! Trygt og godt for barnet.. Mammaer som vil sove i fred: det går så fint! Barnet vet at du elsker det ubetinget alikevel, og føler seg trygg bare det vet du kommer når det roper.. :) Mammaer som vil vugge barnet sitt i søvn: sikkert nydelig for barnet. Mammaer som lar barnet sutre litt før det sovner: Barnet føler seg nok ikke forlatt og alene om du går inn til det ofte og koser litt med det mens det ligger i sengen. Til slutt: barnehage / ikke barnehage. Dere som kjenner meg vet jeg har engasjert meg en smule i den saken. Det er fordi det ryster meg når så mange studier viser at 1 åringer i dagens samfunn lider av stress. Jeg får skikkelig vondt! Men, når det er sagt, så vet jeg også at det finnes gode og trygge avdelinger for små barn, med lite støynivå. Da stiller saken seg helt annerledes. Har du prøvd å hente et barn i barnehage kl 16? Du blir ør i hodet, ikke sant? Dette bråket er små 1 åringer i, 8-9 timer, fem dager i uken. Noen barnehager er sånn. Ikke alle. Heldigvis! :) Jeg vet veldig godt at noen må ut i jobb. Jeg vet at noen vil ut i jobb. Jeg vet at noen barn har liten omgangskrets og trenger andre og leke med (selv er jeg bombesikker på at mor er den beste lekekamerater opp til en viss alder) man skal ikke få dårlig samvittighet om man gjerne vil eller må ut i jobb selv om vennene rundt velger det motsatte. Men man skal velge barnehage med omhu og lytte veldig etter barnets signaler!! Alle mammaer som gjerne vil gå hjemme med barna mens de er små: Jeg heier på dere! Alle mammaer som vil jobbe, jeg heier på dere også, så lenge barnet og deres ønsker som familie kommer først :) Lista er lang og jeg kunne skrevet så mye om forskjellige temaer som vi som foreldre gjør forskjellig. Jeg synes det er fint at man gir utrykk gjennom blogger og instagram hva man er opptatt av. Jeg synes det er kjempespennende å se hvordan andre gjør det og få innputt. Noen ganger ser jeg med en gang at "dette er ikke noe for meg" Andre ganger kan jeg prøve ut noe og kanskje ser jeg at det ikke funker. Og det er jo helt greit! Vi prøver og vi feiler. Sånn vil det alltid være når man har barn. Men jeg tror vi må slutte å streve så veldig! Man vil gjøre alt det som er bra, som man ser andre gjør. Man får råd fra den kanten, og råd fra den andre kanten. Så rører man alt sammen i en stor gryte og ser for seg at:" om jeg gjør alt dette blir jeg jo nesten en perfekt mor!" Men barnet ditt vil ikke ha en mor som skal gjøre alt så perfekt. Det vil ha en mor som lytter til dens og sine egne signaler. En mor som overøser det med masse kjærlighet! Velmente råd er gull. Ta de til deg og prøv de gjerne ut om du synes det. Men funker det ikke på samme måte hos deg så teller det ingen verdens ting. Barnet ditt elsker DEG og ikke tøybleiene du nødvendigvis sydde i forrige uke. Du er best! Du er barnets store helt! Og barnets store kjærlighet! Er ikke DET god nok grunn til å gjøre det vi synes er best, da?

Plutselig….

 

….ble hun 4 år og veldig stor!

Kjære Frida min, takk for at du øser av ditt lager med koser, nusser og klemmer! Jeg elsker dagene jeg får ha sammen med deg, og verden stopper liksom litt opp når vi sitter der i sofaen og bare er tilstede… Jeg elsker deg!

Mamma

Hverdagsbilder

Jeg er på instagram. Noe som har gjort at bloggingen blir nedprioritert. Instagram er liksom så utrolig lettvint. Man fanger et øyeblikk, knipser og publiserer. Egentlig er det slike øyeblikk-bilder som tiltaler meg mest. Ikke et arrangert øyeblikk som man ofte ser på blogger. Det som er ulempen er jo at bildene blir tatt med mobilen og de bare blir liggende på instagram og jeg ikke får muligheten til å dele de med dere som ikke er der! Jeg må skjerpe meg. Det er jo så koselig med blogg :) Men her kommer iallefall fire bevis på at Leander vokser og gror(!!) og at vi har det bra :) Lots of love

Når Leander kom til oss..

Vi mødre og gravide har gjerne en ting til felles- vi elsker fødselshistorier! Vi leser om de, vi skriver om de og vi snakker om de. Litt rart på en måte, for det er jo helt vanlig og noe som skjer hver dag. Men på en annen måte ikke, for det er jo helt fantastisk! :) Tenkte derfor jeg ville fortelle om da minsten kom til verden, for dere som er spesielt interesserte i sånne ting ;) Denne fødselen ble litt annerledes enn det jeg trodde den kom til å bli. Første fødsel er jo alltid litt spesiell, men de fire neste var så og si veldig like. Som regel har de startet 2-3 dager over termin, med uregelmessigheter rier hele dagen. Ikke veldig vonde men alikevel veldig effektive. Det vil si at når fødselen Starter sånn skikkelig (altså, når man vifter bort mannen når han snakker, eller man står og puster seg gjennom riene bøyd over kjøkkenbenken) så går det ikke lange tiden før vi har babyen vår i armene. Drømmefødsler! Siden nr to kom har vi ikke vært lenger enn 30 min på sykehuset før babyen har kommet.. Denne gangen skulle det bli litt annerledes men jeg hadde alikevel en god fødsel. Terminen var 10 Juli. På storebror sin fødselsdag. Åh, som vi ønsket han skulle komme da! :) Men denne karen hadde det ikke travelt, 12 dager over termin satt fødselen endelig i gang. Noen timer før jeg skulle settes i gang. Ventetiden gikk faktisk veldig bra, sommervarmen taklet jeg fint, det var heller tanken på å settes i gang som skremte meg. Dagen før skjønte jeg alikevel at det var noe på gang. Jeg fikk timene til å gå sammen med gode venner, og etterhvert som kvelden nærmet seg, og riene kom når jeg begynte å le(!!) så skjønte jeg det var på tide å komme meg hjem. Hjemme i sofakroken dabber de imidlertid av, så jeg bestemmer meg for å ta natta. Våkner innimellom av rier, men sovner igjen. Klokken 04 kommer det et voldsomt tak som får meg til å bråvåkne, og jeg puster meg gjennom to til. Kjenner igjen riene fra den siste fasen i fødselen og blir litt redd, siden det alltid har gått så kjapt før. Vekker mannen, får barnevektene inn i stua og reiser av gårde. På bilturen: ingen rier. På parkeringsplassen på sykehuset: ingen rier. På enda en biltur: ingen rier..Jeg blir oppgitt og sur på meg selv, for at jeg stressa så med å komme av gårde.. Klokken 06 rusler jeg litt motløs inn på sykehuset og beklager litt for at jeg kommer. Men siden jeg skulle settes i gang kl 09 ville det bare være for dumt å dra hjem igjen. En jordmor sjekker meg og jeg har sørgelige 4 cm åpning. Arghh! Blir strippet(tøyd) og etter 30 min begynner det endelig å skje noe. Jeg får en hyggelig svensk jordmor som gjerne vil ta vannet med en gang. Det er noe jeg hadde gruet meg til, for jeg har skjønt at alt kan gå så fort og bli så intenst. De lette effektive riene jeg har hatt de andre gangene glimrer med sitt fravær, istedet har jeg konstante smerter i ryggen. Så utrolig slitsomme og lite effektive rier har jeg aldri vært borte i. Jordmoren råder meg til å ta vannet, og er sikker på at alt går så kjapt og greit. Jeg får nok av masing og rømmer inn på barsel og går ut på verandaen for å få fred ;) men hun finner meg til slutt og står fortsatt på sitt. Etter lokking med lystgass kaster jeg inn håndkledet, og legger resten av fødselen i jordmorens hender. Klokken 9 blir vannet tatt, på 6 cm. Jeg super i meg lystgass under riene, og litt ekstra innimellom når jordmor ikke ser. For. En. Forskjell!! Hipp hurra! Med lystgassen gikk den neste halvtimen unna i en fei, de fire siste cm likeså, og vips var han ute! Sånn ca 09.30 At jeg ikke hørte på jordmoren før! Ut kom han, og superfint var han, med gode 4300 g på kroppen. Litt annerledes fødsel denne gangen, men når jeg tenker meg om går den nok under kategorien drømmefødsel den og :)

Seize the moments

I used to race, I used to hurry, I used to fret and frown and worry, My children thought they had new names– “Hurry Up” and “We’re Gonna Be Late”! Even when we were at home– Laundry, cleaning, answering phone… I never had the extra time To sit and cherish these children of mine.... But in His grace the Lord broke through And I saw everything anew. We have but only a few days here To love and share and pull them near. And while there’re things that must be done, Our lives are like the setting sun. While it's light is burning bright, Before we face, alone, the night, Let’s stop the madness of this race– Let’s take back a slower pace! Look into those grinning faces, Plan your day with lots of spaces, Grab a hand and take a walk, Listen while your children talk, Let them show you childhood things, Take turns laughing on the swing, Snuggle up beside the fire, Kiss the hurt left by a brier, Meet them with a morning smile, Go out and fish a little while. Choose carefully how you spend your time. Don’t wait until you suddenly find The wrenching grief of a heart that aches, Who loved too little and found out too late. ~ Kelly Crawford

Ff

Stor gutt!

Leander, 2 mnd! :) Vi elsker den deilige gutten vår, med gode valker og nydelig smil. En utrolig fin gutt som har det veldig bra og er så snill! (Nå er jo alle babyer snille da, men dere vet hva jeg mener..) Han sover godt om natten bare han får litt dessert i form av mme etter kveldsmaten. Litt ekstra på dagen også, siden jeg ikke har så mye å by på denne gangen. Ellers er han en oppegående kar som er lett å få kontakt med, som smiler,skravler og leker med lekene over vippestolen. En skikkelig go'kar rett og slett! Veldig godt for hu mor :) Dette blir en kort oppdatering siden dataen ikke er i orden og jeg må bruke andre duppeditter. Dessuten har jeg en gjeng som venter på middag ;) Jeg lover et lengre innlegg med bedre kvalitet neste gang! Det var jo denne fødselshistorien også.. :)

Vesle Leander

Her er han, familiens nykomling! Leander heter han, og kom 12 dager på overtid.

Helt perfekt, til å spise opp, vår store stolthet :) I dag er han 3 dager gammel og ser ut til å trives i familien!

Er han ikke fin da…

Fødselshistorie kommer etterhvert for de som vil høre om den!

Men disse dagene skal brukes til noe helt annet enn å sitte på dataen

Fortsatt deilig sommer!

Merethe